Sakprosa Hvordan Skrive Essay

Sakprosa


Omhandler temaet sakprosa.

Karakter: 6




Generelt om sakprosa

Sakprosa er som underforstått av navnet, saklig prosa. Den skal være ”til nytte” på en eller annen måte. Sakprosa skal som regel være opplysende, men det er også noen typer, for eksempel dagbøker, som ikke er det. Men dagboka er jo noe for seg selv, og er på grenseland mellom sakprosa og episke. Altså kan vi si som en generell regel at sakprosa enten er opplysende eller skal fremme en mening. Sakprosa skal altså fremme fakta. Artikler og reportasjer er kjente eksempler. Like vel er det noen som ikke helt vil innse dette. Et eksempel er journalistene i Se og Hør. Her kan du lese artikler uten rot i virkeligheten.

 

Artikkel

Artikler er den vanlige typen tekst i leksikon, aviser, blader og andre tidsskrifter. Teksten skal først og fremst fremstille en ska eller et emne, men skriveren kan piffe opp litt med egene meninger og synsvinkler. Artikkelen skal gi et mest mulig vidvinklet syn av saken, med både meninger for og i mot. Noen artikler, beste eksempelet er nok avis artikler, så begynner det med en ingress. Her nevnes det viktigste i artikkelen, mens resten bare er utdypninger. Siden mange aldri gidder å lese ferdig en artikkel, må skribenten skrive det viktigste, selve løsningen, først, i motsetning til i episke tekster. Mange artikler har illustrerende bilder med undertekst. Som du vet, et bilde sier mer enn tusen ord. I skolesammenheng blir artiklene ofte kalt resonnerende stil.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Reportasje

En reportasje er en rapport fra en episode eller et miljø, men den inneholder ofte intervjuer, miljø/situasjons beskrivelser og vurderinger. Språket bør være muntlig og ledig, og det bør være mye verb bruk, for at leseren skal kunne leve seg inn i hendelsen. En reportasje kan kalles en nyhetsartikkel. Den er da også som regel oppbygd på samme måte, med ingress og underoverskrifter.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Intervju

Denne undersjangeren finner vi først og fremst i aviser og tidsskrifter. Det er en muntlig og ledig samtaleform som er brukt, ganske enkelt fordi intervjuet er tatt ”live”, og personen har derfor ikke hatt muligheten til å lage noen tale. Et godt intervju gir utfyllende svar, slik at leserne får et godt innblikk. Dårlige spørsmål gir bare ja og nei svar, og det tretter ut både intervjuobjekt og leser. Et intervju er som regel delt inn i tre deler.   Del en er presentasjonen av intervjuobjektet og saken som skal snakkes om i tillegg til hvorfor akkurat denne personen blir intervjuet. Det er ikke alltid slik. I for eksempel portrett intervjuer så trenger man ingen slik grunn, og det er ingen bestemt sak. Personen er interessant nok i seg selv.

 

Del to er selve intervjuet. Denne delen er den mest muntlige og den lengste. Først stiller journalisten/skribenten et spørsmål. Der etter kommer et mellomrom og så svaret.

 

Den siste delen er en slags oppsummering av intervjuet. Den er, som også første delen er, skrevet i vanlig prosaform.

                          .

Kåseri/Petit

Ordet kåseri kommer, som så mye annet, fra de latin ættede språkene, i dette tilfellet fransk. Det betydde på originalspråket å småprate, noe som beskriver kåseri på en treffende måte. Kåsøren, som de sier så fint i Pegasus, setter ofte ting litt på spissen for å fremheve poenget sitt. Som sagt er kåseri en muntlig sjanger, så ironi og andre ”effekter”, som billed bruk og sammenligninger, blir flittig brukt. Hvis man ikke vet at en tekst er et kåseri når man leser den, kan man bli temmelig overrasket over forfatterens ”meninger”. Det er viktig å påpeke at selv om forfatteren ofte bruker et lekent og morsomt språk, så er det likevel ofte et alvorlig tema bak som forfatteren vil ha oss til å se på. Kåseriet får navnet petit når det brukes i aviser etc. Det har sitt opphav i at da de første kåseriene/petitene ble trykket i avisene så ble de trykket i en liten skrift. Som så mye annet, så hentet man da inn det franske ordet for liten, petit, og brukte det som navn på sjangeren. Det var for å fremheve forskjellen fra det andre avis stoffet så leseren ikke trodde at det var en vanlig artikkel.

 

Essay

Et essay er en type artikkel, akkurat som kåseriet, men det har på en måte gått et skritt lenger. Den er enda mer personlig og levende. Siden de som leser essay ofte er på samme bølgelengde som forfatteren, er det ikke så mange forklaringer å slikt. Det er isteden mye personlige tanker og tankesprang. Et essay kan handle om hva som helst, fra de minste tanker om for eksempel biller og til viktige temaer innen politikk og samfunnsliv. Det teksten handler om gjør seg gjeldende gjennom hele teksten, men forfatteren kan gjøre mange og interessante assosiasjoner underveis. Ordet essay betyr egentlig forsøk, og kommer helt sikker fra fransk eller latin eller noe sånt.

 

 

Ikke allerede nevnt avisstoff

 

Leder

En leder er en artikkel skrevet av (en av) redaktøren(-e) i avisa/tidsskriftet. De omtaler ofte en aktuell nyhet, som de sier sin mening om.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kronikk

En kronikk er mer ”seriøs” enn flere av de andre artikkel sjangerene. Den skal opplyse eller resonnere med leseren. Kronikker er som regel ikke skrevet av en som har tilknytning til avisa.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Enkét/fem på gata

Enkét og fem på gata er faktisk den samme tingen, enkét høres bare litt bedre ut. Det er når flere personer blir spurt om det samme spørsmålet, så man kan sammenlikne meningene deres. Må ikke blandes med poll, siden man der får svar alternativer.

 

Annonse

En måte å kontakte andre på. Man skriver at man for eksempel vill selge noe, kjøpe noe, har en jobb ledig etc. en type annonse er kontakt annonser. De er for (helst) enslige mennesker som vil møte andre.

 

Diverse brev

Det er sikkert flere typer brev, men de jeg kan nevne er bare personlige og upersonlige i tillegg til leserinnlegg/leserbrev (etc.). i motsetning til når du skriver en bok som skal på markedet og du kan skrive akkurat som du vil, må du tenke nøyere gjennom hvem mottakeren er når du skriver et brev. Ikke alle er like, og noen er virkelig sære. Jeg skal bare skrive om upersonlige og leserbrev nå, siden jeg allerede har skrevet om personlige i episke.

 

Den største forskjellen i å få et upersonlig brev i forholdt til et personlig er gleden. Det er på langt nær så koselig å få et upersonlig brev, spesielt siden det pleier å være regninger. I det offentlige foregår mye av kommunikasjonen gjennom brev. Disse er tørre, kjedelige og ofte lange. Dessverre er de en del av verdagen til de fleste voksene.

 

Under denne under undersjangeren skal jeg også nevne søknader siden det virker som om mange av bøkene nevner dem. Søknaden bør inneholde personopplysninger, skolegang og tidligere arbeidserfaringer. CV’en din bør/må legges ved. Det er den som gir utfyllende informasjon om deg. Det er ikke bare innholdet i en søknad som avgjør om det er du som får jobben eller ikke. Også utførelsen er viktig. Ryddighet og nøyaktighet er viktig. Det er også viktig å gi søknaden en viss personlig stil, så den skiller seg ut i fra resten.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Et leserbrev/… er et innlegg i et tidsskrift etc. Her redegjør skriveren enten for et emne, klager på noe, eller gir en opplysning som den mener alle burde få vite om. Sistnevnte kan for eksempel være å fortelle om et arrangement som noen har organisert eller liknende. Det er ingen spesielle regler for dette, og hvis det hadde vært noen så hadde det vært en god del flere unntak som bekreftet regelen enn de som faktisk fulgte dem.

 

Referat

Det er egentlig ikke så mye å si om et referat. Et referat er en kort og saklig gjengivelse av en tekst eller en hendelse. Bare det viktigste er med, ikke noe uviktig er med og det er ikke smør på flesk. Den typen referat jeg og resten av klassen har vært borti er bok referater. De fleste av oss har skrevet det. Har skal man skrive en kort gjengivelse av innholdet, samt litt om inntrykk og budskap.

 

Den andre typen jag skal ta opp er møte referater. De begynner somregel med sted, dato, klokkeslett og hvem som er til stede. Så kommer sakene en etter en, og hva som ble vedtatt, eventuelle uenigheter etc. referenten/referentinnen må ofte bruke hurtigskrift, eller stenografi, som det heter på godt vanskelig norsk.

 

Biografi/selvbiografi/memoarer

En biografi er en persons historie. Det er ikke nødvendigvis hele livshistorien, ofte hoppes det over kjedelige deler hvor det ikke skjer noe. De mest kjente og solgte biografiene er om berømte personer. Ikke at det ikke er andre interessante bøker, men man hører ikke noe om dem. Disse er ofte selvbiografier. Man må skrive biografien sin selv hvis ingen andre gidder å skrive om deg. Den mest kjente biografi-serien er ”historien om” bøkene. Dette er biografier om de mest kjente personene gjenom historien. Blant disse er Thomas Alva Edison. Hvis forfatteren ikke forteller så mye om sine ytre opplevelser, og heller beskriver et miljø eller sier mest om tankene sine kalles det memoarer.

 

Dagbok

<bilde>

Logg inn for å se bildet

En dagbok er som regel ikke beregnet på andre enn skriveren/dagboka. Det som står i dagboka kommer i kronologisk rekkefølge av den enkle grunn at den blir skrevet etter hvert som ting skjer så forfatteren ikke rekker å surre ting sammen. Det man skriver i dagboka forblir mellom deg og den (hvis ikke noen tjuvleser da) og man kan skrive hva som helst. Ingen kan rette på deg og si at, ”Det var vel ikke helt slik”, eller ”Overreagere du ikke litt nå”, eller i hvert fall ikke ”Så søt er hun vel ikke”. Den mest kjente dagboka som noensinne er gitt ut er Anne Franks dagbok. Den har liksom gitt jødeforfølgelsen et navn. En logg er også en type dagbok. Den er mer upersonlig, men den viser også hva som skjer fra dag til dag.

 

Foredrag/Tale

”Et foredrag er en utgreiing om et bestemt emne”, sier boka Dialog. De som holder talene er somregel eksperter på det området. De som holder talen skriver den som regel selv, fordi de da har et mye bedre forholdt til talen og den høres mer naturlig ut. Likevel er det en del toppolitikere som får talene skrevet for seg. Et foredrag har ofte et muntlig og ledig språk. Dette gjør at tilhørerne lettere får med innholdet i foredraget. Mange gode taler skrives i diverse publikasjoner.

 

Reiseskildring

En reiseskildring, er like mye i gavnet som i navnet. Altså er det en skildring av en reise. Den inneholder både beskrivelser og skildringer(ikke at jeg vet forskjellen), folkeliv og omgivelser, i tillegg til forfatterens egne meninger.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Rapport

En rapport er alltid punktlig og saklig. Tingene/hendelsene bør oppføres i enten kronologisk eller alfabetisk rekkefølge. Man bør ha med tema, tilstedeværende, tidspunkt og sted, foruten hva som faktisk hendte og konklusjon.

                                                               .

Andre småting

Bruksanvisning, melding, plakat, regel, utgreiing.


Kommentarer fra brukere


En gang i blant skrives det kommentarer som mangler seriøsitet eller som ikke har noe med oppgavens tema å gjøre. Hjelp oss å rydde! Klikk 'varsle' nederst til høyre på de meldinger du mener må bort. Så fjerner redaksjonen kommentarene etter hvert.
Legg inn en melding!
Obs! Meldinger som ikke omhandler oppgavens innhold slettes. Det samme gjelder meldinger uten stor grad av saklighet.

Essay

Essayet er en svært viktig sjanger. Hva er et essay, og hvordan skriver man et essay på norsk? Spørsmålet besvares i denne guiden.

Dette er en veiledning som tar for seg hva et essay skal inneholde, essayets kjennetegn, essayets sjangertrekk, og hvordan man kan skrive et norsk essay. Se også artikkelen Essay mal.

Hva er essay?

Essay er en sjanger hvor man utforsker, stiller spørsmål, reflekterer og kommenterer et emne. Målet er å få leseren til å reflektere, samtidig som forfatteren uttrykker sine egne tanker. Man kan assosiere og trekke inn sine egne synspunkter og personlige erfaringer for å kaste lys over en sak.

Et essay beveger sig ikke mot en endelig konklusjon, slik tilfellet er med andre opgavetyper. Forfatteren argumenterer ikke åpent, men går i dialog med leseren. Målet er å åpne emnet opp for ytterligere refleksjon.

Et godt essay presenterer, undersøker og reflekterer over et emne, og har et bestemt fokus. Det viser innsikt og forståelse av oppgaveteksten, og trekker den inn på en hensiktsmessig måte for å belyse oppgavens emne.

I essay inngår også egne overveielser og synspunkter på annet relevant materiale, for eksempel andre tekster fra pensum, fra media eller fra litteraturen.

Det er vanligvis ikke så mange gjengivelser av oppgaveteksten i et essay som i de andre oppgavetypene i norskfaget. Noen sitater kan tas med, men disse må være velvalgte og relevante for oppgavens fokus. 

Essay eksempel

Essay i norsk skole skrives med utgangspunkt i en tekst eller et eller flere billeder. Eksempler på essay som har blitt gitt som oppgave ved tidligere eksamener er ”Skriv et essay om kjærlighet og forelskelse”, ”Barnets plass i de voksnes verden” ”Skriv en essay tekst om kongehuset vårt”.

Man står fritt til å velge oppbygning og rekkefølge i teksten, men må man unngå poengløst prat. Det er viktig å ha en plan, og å forklare, vurdere eller drøfte emnet på en enkel måte, med utgangspunkt i tekstene/bildene som er vedlagt oppgaven. Uansett hva temaet for oppgaven er, kan man bygge opp og strukturere teksten på måten som beskrives under.

Essay kjennetegn

Når man skal skrive norsk essay, skal man reflektere over en bestemt problemstilling i henhold til emnet og materialet i oppgaveteksten. I disse refleksjonene skal man se emnet fra flere sider, og fremføre synsvinkler som representerer hver av disse.

Essay stiller ikke krav om dyptgående analyse av hverken tekst eller billeder. Disse skal bare trekkes inn i behandlingen av det overordnede emnet, slik det er beskrevet i oppgaveformuleringen. Selv om oppgaveformuleringen i essay er mere åpen enn andre oppgavetyper, er det viktig at den besvares.

 Man skal presentere argumenter og refleksjoner med relasjon til det overordnede emnet som er oppgitt i tekstmaterialet. Argumentasjonen i essayet skal brukes til å se emnet fra flere forskjellige vinkler. I essay gjelder ikke kravet om nøytralitet og balanse på samme måte som i artikkelgenren, og man kan gjerne være personlig. Men bastant skal man ikke være; det bør ligge en undring i teksten. Et essay skal ikke begynne eller konkludere med ”Jeg mener...” ,”Jeg synes...” ”Dette viser at...” Derimot kan man gjerne ta med spørsmål.

Hold avstand fra tekstene som skal behandles

I essayets hoveddel er det viktig at man holder en viss avstand fra det foreliggende materiale. Materialet skal som sagt nevnes og inngå på en eller annen måte, men uten at man gjengir for mye av det, eller blir for nær teksten.

Man skal så å si heve seg over materialet, men likevel ta utgangspunkt i det. Teksten og dens emne skal presenteres og brukes som et utgangspunkt for refleksjoner over emnet. Det primære innhold er derved ikke selve innholdet i oppgaveteksten, men de overveielser som springer ut fra den. Den reflekterende stil er helt sentral for essaysjangren på norsk.

I essayet er det tillat å være kreativ

Et essay behøver ikke utelukkende å bevege seg innenfor norskfagets rammer. Det betyr at man gjerne kan behandle oppgavens emne i et perspektiv som ikke har direkte forbindelse med norskpensumet. Man kan ta med aktuell informasjon fra media, samfunnsrelevante temaer eller historiske begivenheter som har relasjon til emnet. Dette gir mulighet for kreativ bruk av teksten og demonstrasjon av selvstendige iakttakelser. Å trekke inn annet selvvalgt materiale viser at man har innsikt og evne til å sette ting i perspektiv, og til å se koblinger mellom forskjellige typer materiale.

Men det selvvalgte materialet må være relevant og føre til en dypere forståelse av den vinkelen og hovedidéen man har valgt. Det skal henge naturlig sammen med de andre komponentene som inngår i oppgaven, og medvirke til en utvidelse av oppgavens abstraksjon.

Å nå et høyt abstraksjonsnivå er et sentralt mål når man skriver essay. Det høye abstraksjonsnivået vises ved evnen til å heve seg over teksten og behandle emnet i et større perspektiv.

Essayets språk

Språket bør ha kunstneriske kvaliteter. På samme måte som man prøver ut tanker, kan man med fordel utforske språket. Språklige virkemidler fra andre sjangrer, som gjentakelse, kontrast og bilder, er gode å bruke i essay. Humor og ironi er typiske virkemidler.

Essayets sjangertrekk

Et essay på norsk er en bestemt sjanger. Det er ikke det samme som essay på engelsk, som ligner mer på en norsk skoleartikkel. Sjangeren fikk sitt navn etter den franske forfatteren Michel de Montaignes bok Les Essais (Forsøk) som ble gitt ut i 1580.

I norsk tradisjon er et essay en mellomsjanger i grenselandet mellom skjønnlitteratur og sakprosa. Essayet tar leseren med på en tankereise, og prøver ut nye tanker, ideer og resonnementer uten å komme med en bastant konklusjon. Teksten er skrevet som en subjektiv tankerekke som tar for seg et tema, beveger seg ut på diverse avstikkere, for så å ta seg inn igjen. Egne tanker prøves ut. Innfall og refleksjoner skrives inn i teksten. Målet er å belyse et tema, ikke å legge frem en sannhet.

Essaytyper

I Norge har det alltid vært et klart skille mellom to essaytyper; det personlige essayet og saksessayet. I skolesammenheng er det personlig essay tekst man forventes å skrive

Et personlig essay skrives i jegform, og er gjerne basert på forfatterens egne, personlige erfaringer og subjektive refleksjoner. Forfatteren har likevel ikke rollen som privatperson, og personlige erfaringer er ikke noe mål i seg selv. Essayet har som formål å vekke ettertanke, og forfatteren går gjerne i diskusjon med seg selv og leseren.  Egne erfaringer trekkes inn for å belyse emnet i teksten, og forfatterens oppgave er å være en kunnskapsrik formidler.

Saksessayet kalles også for formelt essay eller vitenskapelig essay. Her trer forfatteren selv mer i bakgrunnen, og setter selve saken i sentrum. Dette er en sakprosatekst, og den saklige argumentasjonen får stor plass. Over tid har framstillingsformen i saksessayet nærmet seg den vitenskapelige artikkelen mer og mer, med strengere krav til kildehenvisninger og upersonlig språkbruk.

Essay og kåseri

Mange trekk ved essay og kåseri er like. Begge er personlige, begge leker med et emne og behandler det på en subjektiv måte, og begge legger vekt på en bevisst, gjennomarbeidet språkbruk.

Den viktigste forskjellen mellom essay og kåseri er at kåseri først og fremst er en muntlig sjanger, der teksten er ment å skulle leses høyt og være underholdende. Innfallsvinkelen er ofte humoristisk, og gjerne ironisk eller satirisk. Muntlige uttrykk og ufullstendige setninger kan benyttes som virkemidler.

Essayet derimot, har alltid vært en skriftlig tekst. Essay behandler emnet på en grundigere, mer filosoferende måte enn et kåseri. I fremstillingen blir det lagt vekt på bilder, sammenligninger og kontraster. Språklige virkemidler blir brukt for å skape kraft og driv i framstillingen. Et essay er på mange måter en mellomting mellom et kåseri og en artikkel.

Annonse

Få enda mer hjelp til å skrive essay

  • - Få tips til den beste framgangsmåten
  • - Se sjekklisten for et bra essay
  • - Kom nærmere 6-eren
Les veiledningen nå
Categories: 1

0 Replies to “Sakprosa Hvordan Skrive Essay”

Leave a comment

L'indirizzo email non verrà pubblicato. I campi obbligatori sono contrassegnati *